Tlf: 23 905 205

Follow Us on

Barn og Ungdom

Les historien til noen av våre pasienter...

Pasient historier

Ved litt eldre barn og skolebarn kan stivhet i muskel skjelettet gi seg utslag i bl.annet:

  • Nakkestivhet
  • Hodepine
  • Urolighet
  • Konsentrasjons vansker
  • Urolig søvn
  • Smerter /stivhet mellom skulderbladene /brystrygg
  • Idrettskader
  • Løpe/gang problemer.
  • Holdningsproblemer

Gjennom lek og idrett kan mange barn få skader, men også mye stillesitting på skole og ved lekselesing, bruk av pc og mobil, kan gi plager.
Skolesekken kan være tung, og den bæres gjerne bare på den ene skulderen, slik at barna over tid får en skjev belastning.

Mange skoler har gått bort ifra den tradisjonelle klasseromsoppsettet med pulter på rekke, i stedet skal elevene samarbeide rundt gruppebord. Dette er sikkert positivt læremessig, men det skaper problemer for de av barna som må sitte med hodet vridd mot tavlen.

Alle disse forholdene kan skape nakke- og ryggsmerter hos barna, og jeg kan gi dem behandling som sammen med råd og øvelser, vil kunne fjerne disse plagene.

Barn og ungdom

Barn og ungdom som driver aktiv idrett får ofte låsninger i brystryggen som gir smerter , hodepine og kortpust . Barn og ungdom som sitter mye foran pc og mobil plages ofte av det samme, kombinert med nakkesmerter.

Ubehandlede låsninger /spenninger i rygg kan også gi konsentrasjonsvansker og derfor problemer med skolearbeid .

Behandling av dette kombinert med enkle holdningøvelser gir ofte rask og god effekt.

Ungdom i voksefasen sliter ofte med muskel skjelett plager som kan gi seg utslag i bl.a;

  • Ryggsmerter
  • Nakkesmerter
  • Hodepine
  • Konsentrasjonsvansker
  • Brystryggsmerter som igjen kan gi følelse av pustebesvær
  • Holdningsproblem
  • Idrettskader
  • Løpe /gang problemer

4 av 10 skolebarn har nakkesmerter

Stadig flere skoleelever plages av hodepine samt rygg- og nakkesmerter. Blant grunnene er den nye klasserom-innredningen med gruppebord.

Mange skoler har gått bort fra den tradisjonelle klasseromoppsettet med pulter på rekke. Isteden skal elevene samarbeide rundt gruppebord. Sikkert positivt læringsmessig, men det skaper problemer for barna som må sitte med ryggen mot tavlen. Det er et av temaene i Puls på NRK1 klokken 19.30 i dag (2. november 2010).

Vi har veldig mange barn til behandling, og det som gikk igjen var at de satt feil vei. De hadde tavla bak seg, og måtte vri nakken, sier kiropraktor Kenneth Syvertsen til NRK Buskerud.

11 år gamle Kine Evensen går på Konnerud skole, og er mye plaget av rygg- og nakkesmerter, forteller moren Merete Evensen.
 Hun fikk stadig mer vondt i ryggen fra skolestart. Da vi dro til kiropraktoren, spurte han om sittestilling på skolen. Da viste det seg at Kine satt med ryggen til tavla.

Etter at moren til Kine tok saken opp på et foreldremøte, tok ledelsen på skolen grep og ommøblerte klasserommene på nytt.
 I tillegg til at elevene i større grad nå sitter i riktig retning, bytter de ofte plasser for å unngå den samme sittestillingen over lengre tid, sier rektor Grethe Kolle til NRK.
– Jeg er mye bedre, og har fått ny stol. Jeg har også fått saccosekk for å avlaste litt, sier Kine Evensen.

Kosthold

Verdens fineste maskineri bør ha verdens beste drivstoff. Kiropraktoren ønsker å hjelpe deg til å forstå hvor viktig maten du gir til barnet ditt er. 80% av 4 åringer får i seg mer sukker enn anbefalt. Andelen øker med alderen. Den første tiden etter at et barn er født er føden selvskreven. Amming eller morsmelkerstatning.

I samråd med offentlige retningslinjer anbefaler vi tilskudd av omega-3 fettsyrer og D-vitamin fra første stund. Vær nøye med dette hver dag, så blir det tilslutt en god vane.
Den første faste maten som blir introdusert til barna anbefaler vi at du lager selv. Kok grøt som ikke er tilsatt sukker. Denne kan med fordel tilsettes fettsyrer/ olje og etterhvert tilsettes andre smaker når barnet blir større. Lag middagen selv av moste, kokte grønnsaker samt smør, og introdusere kjøtt/ fisk nå det er tiden for dette. Dette er bedre alternativer enn ferdigmaten som produseres.

Vi anbefaler at man fra starten av forsøker å introdusere nye matvarer hele veien, så kan barnet ditt trene seg opp til å like nye smaker og næringsstoffer.
Drikke utover morsmelk/erstatning er selvfølgelig vann! Barn trenger lite saft og juice , dette kan komme inn som supplement etter hvert. Barn trenger ikke drikke melk. Syrnede melkeprodukter uten sukker er ett bedre alternativ. 
Jo lengre man venter før man gir barnet sukker og andre søte matvarer – jo mindre avhengig av søtt blir det. Vent i det lengste med godteri, is og brus.

Vær også bevisst sammensetningen av næringstoffer barnet ditt får i seg hvert måltid og hver dag. Regelmessige måltider og variert kost er viktig også for barna. Nervesystemet trenger riktig påfyll for å kunne utvikle seg optimalt.

Kiropraktoren vil gå igjennom kostholdet til barnet ditt med deg og evt anbefale deg gode endringer du kan gjøre. Vi henviser deg videre til spesialister om det skulle være nødvendig.

Det å bli født 
kan være en stor påkjenning for kroppen. Vanligvis tåler barnet dette, men selv en normal fødsel kan ha stor innvirkning på barnet, for eksempel hvis den er veldig rask. Belastningen blir ekstra stor hvis barnet kommer i seteleie eller har ligget trangt i livmoren. Dette vil kunne føre til symptomer som blir merkbare rett etter fødselen, eller først etter lang tid. Luftsmerter og gråt er noen av de mest kjente. Andre plager kan være posisjonelle problemer, for eksempel at de ikke klarer å snu seg, vondt for å ligge på ryggen eller smerter i nakken. Ofte skyldes dette blokkeringer og
feilfunksjoner i ryggsøylen.

Hva kan barnet og foreldrene gjøre?:

  • 
Stimulere nakkebevegelse, koordinasjon og variasjon i bevegelse
  • Gi trygghet og omsorg
  • Være bevisst på kosthold. Unngå blant annet for mye sukker som vil gi de unødvendig og ofte forvirrende energi.
Hva er positivt for barnet?
  • Krabbing er helt nødvendig for å stimulere hjerne, muskulatur og skjelett. Det vil også utvikle koordinasjonen.
  • Et barn må forandre på stillingen, ellers blir det liggende slik til det blir flyttet. Varier plassering fra gang til gang. I sengen bør det legges på høyre og venstre side annen hver gang.
  • Synsinntrykk burde plasseres slik at barnet ikke ser i samme retning bestandig
  • Ikke la barnet sitte for lenge i en babystol. 10-15 minutter er nok i begynnelsen.
  • Det er viktig å støtte bakhodet med hånden når barnet ikke kan holde hodet selv, både når man løfter det og holder det i en sittestilling.
  • Det er sunt for et barn å ligge på magen når det er våkent. Begynn så tidlig som mulig med dette. La det løfte hodet og ryggen. Da blir ryggen og nakken sterk, og barnet utvikler bedre koordinasjon og motorikk.

Generelt:

Som primærkontakt kan kiropraktorer henvise til barnelege hvis det skulle være nødvendig. En sjelden gang er det også greit å rekvirere røntgen eller MR. I mange tilfeller er det nyttig å samarbeide med barnefysioterapeuter for øvelser.